| 1 | Og straks om morgenen holdt ypperstepresten samråd med de eldste og de skriftlærde, hele rådet, og de bandt Jesus, og førte ham bort og overgav ham til Pilatus. |
| 2 | Og Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det. |
| 3 | Og yppersteprestene førte mange klagemål imot ham. |
| 4 | Da spurte Pilatus ham atter: Svarer du ikke et ord? Se hvor svære klagemål de fører mot dig! |
| 5 | Men Jesus svarte ikke mere, så Pilatus undret sig. |
| 6 | Men på høitiden pleide han å gi dem en fange fri, hvem de bad om. |
| 7 | Nu var det en som hette Barabbas; han var kastet i fengsel sammen med nogen oprørere som hadde gjort et mord under oprøret; |
| 8 | og folket kom op og begynte å be Pilatus om det som han alltid pleide å gjøre. |
| 9 | Da svarte han dem og sa: Vil I jeg skal gi eder jødenes konge fri? |
| 10 | For han visste at det var av avind yppersteprestene hadde overgitt ham til ham. |
| 11 | Men yppersteprestene egget folket op til å be om at han heller skulde gi dem Barabbas fri. |
| 12 | Da svarte Pilatus atter og sa til dem: Hvad vil I da jeg skal gjøre med ham som I kaller jødenes konge? |
| 13 | De ropte igjen: Korsfest ham! |
| 14 | Pilatus sa til dem: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: Korsfest ham! |
| 15 | Da nu Pilatus vilde gjøre folket til lags, gav han dem Barabbas fri og lot Jesus hudstryke og overgav ham til å korsfestes. |
| 16 | Og stridsmennene førte ham bort, inn i gården, det er borgen, og kalte hele vakten sammen, |
| 17 | og de klædde ham i en purpurkappe, og flettet en tornekrone og satte på ham, |
| 18 | og begynte å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge! |
| 19 | Og de slo ham i hodet med et rør og spyttet på ham og falt på kne og hyldet ham. |
| 20 | Og da de hadde spottet ham, tok de purpurkappen av ham og klædde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham. |
| 21 | Og det møtte dem en mann som kom ute fra landet, Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus; ham tvang de til å bære hans kors. |
| 22 | Og de førte ham til stedet Golgata, det er utlagt: Hodeskallestedet, |
| 23 | og de gav ham vin med myrra i; men han tok den ikke. |
| 24 | Og de korsfestet ham og delte hans klær imellem sig og kastet lodd om hvad hver skulde få. |
| 25 | Det var den tredje time da de korsfestet ham. |
| 26 | Og innskriften med klagemålet imot ham lød: Jødenes konge. |
| 27 | Og sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høire og en på hans venstre side; |
| 28 | og Skriften blev opfylt, som sier: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn. |
| 29 | Og de som gikk forbi, spottet ham, og rystet på hodet og sa: Tvi dig, du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager! |
| 30 | frels dig selv og stig ned av korset! |
| 31 | Likeså spottet også yppersteprestene ham sig imellem sammen med de skriftlærde og sa: Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! |
| 32 | La nu Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se det og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham. |
| 33 | Og da den sjette time var kommet, blev det mørke over hele landet like til den niende time. |
| 34 | Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst: Elo'! Elo'! lama sabaktani? det er utlagt: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig? |
| 35 | Og da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Se, han roper på Elias! |
| 36 | Men en løp frem og fylte en svamp med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke og sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned! |
| 37 | Men Jesus ropte med høi røst og utåndet. |
| 38 | Og forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst. |
| 39 | Men da høvedsmannen, som stod like imot ham, så at han utåndet med et sådant rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn! |
| 40 | Men der var også nogen kvinner som så på i frastand; blandt dem var også Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome, |
| 41 | som hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea, og mange andre kvinner som hadde draget op med ham til Jerusalem. |
| 42 | Og da det alt var blitt aften(-)det var beredelses-dagen, det er dagen før sabbaten(-) |
| 43 | kom Josef av Arimatea, en høit aktet rådsherre, som også ventet på Guds rike, og han vågde sig til å gå inn til Pilatus og be om Jesu legeme. |
| 44 | Men Pilatus undret sig om han alt skulde være død, |
| 45 | og han kalte høvedsmannen for sig og spurte ham om det var lenge siden han døde; og da han hadde fått det å vite av høvedsmannen, gav han liket til Josef. |
| 46 | Og Josef kjøpte fint linklæde og tok ham ned og svøpte ham i linklædet og la ham i en grav som var uthugget i klippen, og veltet en sten for døren til graven. |
| 47 | Men Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han blev lagt. |
