| 1 | Bli mine efterfølgere, likesom jeg efterfølger Kristus! |
| 2 | Jeg roser eder for at I kommer mig i hu i alle ting og holder fast ved mine forskrifter, således som jeg gav eder dem. |
| 3 | Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hoved, og mannen er kvinnens hoved, og Gud er Kristi hoved. |
| 4 | Hver mann som beder eller taler profetisk med noget på hodet, vanærer sitt hode; |
| 5 | men hver kvinne som beder eller taler profetisk med utildekket hode, vanærer sitt hode; for det er aldeles det samme som om hun var raket. |
| 6 | For hvis en kvinne ikke tildekker sig, da la henne også klippe håret av; men er det usømmelig for en kvinne å klippe eller rake av sig håret, da la henne tildekke sig. |
| 7 | For en mann skal ikke tildekke sitt hode, eftersom han er Guds billede og ære; men kvinnen er mannens ære. |
| 8 | For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen; |
| 9 | mannen blev jo heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld. |
| 10 | Derfor bør kvinnen ha et undergivenhets-tegn på sitt hode for englenes skyld. |
| 11 | Dog, i Herren er hverken kvinnen noget fremfor mannen eller mannen noget fremfor kvinnen; |
| 12 | for likesom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen, og alt er av Gud. |
| 13 | Døm hos eder selv: passer det sig at en kvinne beder til Gud med utildekket hode? |
| 14 | Lærer ikke endog selve naturen eder at dersom en mann lar håret vokse langt, er det ham til vanære, |
| 15 | men dersom en kvinne lar håret vokse langt, er det henne til ære? for det lange hår er gitt henne til slør. |
| 16 | Men dersom nogen vil være trettekjær, da har ikke vi en sådan skikk, heller ikke Guds menigheter. |
| 17 | Men idet jeg påbyder dette, roser jeg ikke at I kommer sammen, ikke til det bedre, men til det verre. |
| 18 | For for det første, når I kommer sammen i menighets-samling, hører jeg at det er splid iblandt eder, og for en del tror jeg det; |
| 19 | for det må være partier iblandt eder, forat de ekte kan bli åpenbare iblandt eder. |
| 20 | Når I altså kommer sammen, da blir det ikke Herrens nattverd I eter; |
| 21 | for idet I eter, tar hver på forhånd sin egen mat, og den ene er hungrig, og den annen er drukken. |
| 22 | Har I da ikke hus til å ete og drikke i? eller forakter I Guds menighet og vanærer dem som intet har? Hvad skal jeg si til eder? skal jeg rose eder? I dette roser jeg eder ikke. |
| 23 | For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han blev forrådt, tok et brød, |
| 24 | takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om mig! |
| 25 | Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om mig! |
| 26 | For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer. |
| 27 | Derfor, hver som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod. |
| 28 | Men hvert menneske prøve sig selv, og så ete han av brødet og drikke av kalken! |
| 29 | for den som eter og drikker, han eter og drikker sig selv til dom dersom han ikke gjør forskjell på Herrens legeme. |
| 30 | Derfor er det mange skrøpelige og syke iblandt eder, og mange sovner inn. |
| 31 | Men dersom vi dømte oss selv, blev vi ikke dømt; |
| 32 | men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden. |
| 33 | Derfor, mine brødre, når I kommer sammen for å ete, da del med hverandre; |
| 34 | og hvis nogen hungrer, da ete han hjemme, forat I ikke skal komme sammen til dom! Det annet skal jeg foreskrive når jeg kommer. |
