| 1 | Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noget menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som opvakte ham fra de døde, |
| 2 | og alle de brødre som er hos mig(-)til menighetene i Galatia: |
| 3 | Nåde være med eder og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus, |
| 4 | han som gav sig selv for våre synder for å fri oss ut av den nærværende onde verden efter vår Guds og Faders vilje; |
| 5 | ham være æren i all evighet! Amen. |
| 6 | Jeg undrer mig over at I så snart vender eder bort fra ham som kalte eder ved Kristi nåde, til et annet evangelium, |
| 7 | skjønt der ikke er noget annet; det er bare nogen som forvirrer eder og vil forvrenge Kristi evangelium. |
| 8 | Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner eder et annet evangelium enn det som vi har forkynt eder, han være forbannet! |
| 9 | Som vi før har sagt, så sier jeg og nu igjen: Om nogen forkynner eder et annet evangelium enn det som I har mottatt, han være forbannet! |
| 10 | Taler jeg nu mennesker til vilje, eller Gud? eller søker jeg å tekkes mennesker? Søkte jeg ennu å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener. |
| 11 | Jeg kunngjør eder, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av mig, ikke er menneske-verk; |
| 12 | for heller ikke jeg har mottatt det eller lært det av noget menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring. |
| 13 | I har jo hørt hvorledes jeg fordum levde som jøde, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og ødela den, |
| 14 | og jeg gikk videre i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, jeg var enda mere nidkjær for mine fedrene lærdommer. |
| 15 | Men da han som utvalgte mig fra mors liv og kalte mig ved sin nåde, |
| 16 | efter sin vilje åpenbarte sin Sønn i mig, forat jeg skulde forkynne evangeliet om ham blandt hedningene, da samrådde jeg mig ikke med kjød og blod, |
| 17 | heller ikke drog jeg op til Jerusalem til dem som var apostler før mig; men jeg drog straks bort til Arabia og vendte tilbake til Damaskus. |
| 18 | Siden, tre år efter, drog jeg op til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og jeg blev femten dager hos ham; |
| 19 | men nogen annen av apostlene så jeg ikke, uten Jakob, Herrens bror. |
| 20 | Det jeg her skriver til eder(-)se, det vet Gud at jeg ikke lyver! |
| 21 | Derefter kom jeg til Syrias og Kilikias bygder. |
| 22 | Jeg var av utseende ukjent for de kristne menigheter i Judea; |
| 23 | de hadde bare hørt si: Han som før forfulgte oss, han forkynner nu den tro som han før vilde utrydde; |
| 24 | og de priste Gud for mig. |
