| 1 | Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellem ham og en træl, enda han er herre over alt sammen; |
| 2 | men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt. |
| 3 | Således var også vi, dengang vi var barn, trælbundet under verdens barnelærdom; |
| 4 | men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, |
| 5 | forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår. |
| 6 | Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader! |
| 7 | Så er du da ikke lenger træl, men sønn; men er du sønn, da er du og arving ved Gud. |
| 8 | Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder som i virkeligheten ikke er guder; |
| 9 | men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den? |
| 10 | I tar vare på dager og måneder og tider og år; |
| 11 | jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder. |
| 12 | Vær som jeg! for jeg er jo som I. Brødre! jeg ber eder. I har ingen urett gjort mig; |
| 13 | men I vet at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød at jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for eder; |
| 14 | og til tross for den fristelse som voldtes eder ved mitt kjød, ringeaktet og avskydde I mig ikke. I tok imot mig som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus. |
| 15 | Hvor I dengang priste eder salige! for jeg gir eder det vidnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem. |
| 16 | Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten! |
| 17 | De legger sig efter eder med en iver som ikke er god; men de vil stenge eder ute, forat I skal være ivrige for dem. |
| 18 | Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder. |
| 19 | Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder! |
| 20 | Jeg skulde ønske å være til stede hos eder nu og omskifte min røst; for jeg er rådvill med eder. |
| 21 | Si mig, I som vil være under loven: Hører I ikke loven? |
| 22 | Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trælkvinnen og én med den frie kvinne; |
| 23 | men trælkvinnens sønn er født efter kjødet, den frie kvinnes derimot ifølge løftet. |
| 24 | I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trældom; dette er Hagar. |
| 25 | For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nu er; for det er i trældom med sine barn. |
| 26 | Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor; |
| 27 | for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen. |
| 28 | Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak. |
| 29 | Men likesom dengang han som var født efter kjødet, forfulgte ham som var født efter Ånden, således og nu. |
| 30 | Men hvad sier Skriften? Driv ut trælkvinnen og hennes sønn! for trælkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn. |
| 31 | Derfor, brødre, er vi ikke trælkvinnens barn, men den frie kvinnes. |
