| 1 | Jeg formaner eder altså, jeg, den fangne i Herren, at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med, |
| 2 | med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet, |
| 3 | idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. |
| 4 | Ett legeme og én Ånd, likesom I og er kalt med ett håp i eders kall; |
| 5 | n Herre, én tro, én dåp, |
| 6 | n Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennem alle og i alle. |
| 7 | Men hver og en av oss er nåden gitt efter det mål som Kristi gave tilmåles med. |
| 8 | Derfor sier Skriften: Han fór op i det høie og bortførte fanger, han gav menneskene gaver. |
| 9 | Men dette: Han fór op, hvad er det uten at han først fór ned til jordens lavere deler? |
| 10 | Han som fór ned, er den samme som fór op over alle himler for å fylle alt. |
| 11 | Og det er han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere, |
| 12 | forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse, |
| 13 | inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, |
| 14 | forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster, |
| 15 | men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus, |
| 16 | av hvem hele legemet sammenføies og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin opbyggelse i kjærlighet, alt efter den virksomhet som er tilmålt hver del især. |
| 17 | Dette sier jeg da og vidner i Herren at I ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet, |
| 18 | formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse, |
| 19 | de som følelsesløse har overgitt sig til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke. |
| 20 | Men I har ikke lært Kristus således å kjenne, |
| 21 | om I ellers har hørt om ham og er blitt oplært i ham, således som sannhet er i Jesus, |
| 22 | at I efter eders forrige ferd skal avlegge det gamle menneske, som forderves ved de dårende lyster, |
| 23 | men fornyes i eders sinns ånd |
| 24 | og iklæ eder det nye menneske, som er skapt efter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet. |
| 25 | Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin næste, fordi vi er hverandres lemmer! |
| 26 | Om I vredes, da synd ikke; la ikke solen gå ned over eders vrede, |
| 27 | og gi ikke djevelen rum! |
| 28 | Den som stjal, stjele ikke lenger, men arbeide heller, idet han gjør noget godt med sine hender, forat han kan ha noget å gi til den som trenger. |
| 29 | Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig opbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på; |
| 30 | og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som I har fått til innsegl til forløsningens dag! |
| 31 | Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, likesom all ondskap; |
| 32 | men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt eder i Kristus! |
