| 1 | Så fikk Manasse stamme sin arvelodd, for han var Josefs førstefødte. Makir, Manasses førstefødte sønn, gileadittenes stamfar, fikk Gilead og Basan, fordi han var en stridsmann. |
| 2 | Manasses andre barn fikk og arvelodd efter sine ætter: Abiesers barn og Heleks barn og Asriels barn og Sekems barn og Hefers barn og Semidas barn; dette var Manasses, Josefs sønns barn på mannssiden, efter sine ætter. |
| 3 | Men Selofhad, en sønn av Hefer, som var sønn av Gilead og sønnesønn av Makir, Manasses sønn, hadde ikke sønner, men bare døtre; og dette var navnene på hans døtre: Mahla og Noa, Hogla, Milka og Tirsa. |
| 4 | De gikk frem for Eleasar, presten, og for Josva, Nuns sønn, og høvdingene og sa: Herren bød Moses at han skulde gi oss arv midt iblandt våre brødre. Så fikk de efter Herrens ord arv midt iblandt sin fars brødre. |
| 5 | Således falt det ti deler på Manasse, foruten Gilead-og Basan-landet på hin side {østenfor.} Jordan. |
| 6 | For Manasses døtre fikk arv midt iblandt hans sønner, og Gilead-landet hadde Manasses andre barn fått. |
| 7 | Og Manasses grense gikk fra Aser til Mikmetat, som ligger midt imot Sikem; så tok grensen til høire til En-Tappuah-bygden. |
| 8 | Manasse fikk Tappuah-landet, men Tappuah selv på grensen av Manasse tilfalt Efra'ms barn. |
| 9 | Så gikk grensen ned til Kana-bekken, sønnenfor bekken; men byene der tilfalt Efra'm, enda de lå mellem Manasses byer. Derfra gikk Manasses grense nordenfor bekken og endte ute ved havet. |
| 10 | Alt som lå sønnenfor, tilfalt Efra'm, og det som lå nordenfor, tilfalt Manasse, og havet blev hans grense; og i nord støtte de op til Aser og i øst til Issakar. |
| 11 | I Issakar og i Aser fikk Manasse Bet-Sean med tilhørende småbyer og Jibleam med tilhørende småbyer og innbyggerne i Dor med tilhørende småbyer og innbyggerne i En-Dor med tilhørende småbyer og innbyggerne i Ta'nak med tilhørende småbyer og innbyggerne i Megiddo med tilhørende småbyer, de tre høidedrag. |
| 12 | Men Manasses barn maktet ikke å innta disse byer, og det lyktes kana'nittene å bli boende der i landet. |
| 13 | Da Israels barn siden blev sterkere, gjorde de kana'nittene arbeidspliktige, men de drev dem ikke bort. |
| 14 | Og Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du gitt mig bare én lodd og én arvedel, enda jeg er et stort folk, fordi Herren hittil har velsignet mig? |
| 15 | Da sa Josva til dem: Er du så stort et folk, så gå op i skogen og rydd dig jord der i ferisittenes og refa'ttenes land, siden Efra'ms fjellbygd er for trang for dig. |
| 16 | Men Josefs barn sa: Fjellbygden strekker ikke til for oss, og kana'nittene som bor i dalbygdene, har alle sammen jernvogner, både de som bor i Bet-Sean med tilhørende småbyer, og de som bor i Jisre'ls dal. |
| 17 | Da sa Josva til Josefs hus, til Efra'm og Manasse: Du er et stort folk og har stor styrke; du skal ikke ha bare én lodd, |
| 18 | men en fjellbygd skal du få, og da det er skog der, skal du hugge den ned, så endog dens utkanter skal tilhøre dig; for du skal drive bort kana'nittene, om de enn har jernvogner og er sterke. |
