| 1 | De eldste blandt eder formaner jeg som medeldste og vidne om Kristi lidelser, som den som og har del i den herlighet som skal åpenbares: |
| 2 | Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte, |
| 3 | heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden; |
| 4 | og når overhyrden åpenbares, skal I få ærens uvisnelige krans. |
| 5 | Likeså skal I yngre underordne eder under de eldre, og I alle skal iklæ eder ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. |
| 6 | Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, forat han kan ophøie eder i sin tid, |
| 7 | og kast all eders sorg på ham! for han har omsorg for eder. |
| 8 | Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan opsluke; |
| 9 | stå ham imot, faste i troen, for I vet at de samme lidelser er lagt på eders brødre i verden. |
| 10 | Men all nådes Gud, som kalte eder til sin evige herlighet i Kristus Jesus, efter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste eder; |
| 11 | ham tilhører makten i all evighet. Amen. |
| 12 | Med Silvanus, den trofaste bror(-)det holder jeg ham for-skriver jeg kortelig til eder for å formane og vidne at dette er Guds sanne nåde som I står i. |
| 13 | Den medutvalgte menighet i Babylon hilser eder, likeså Markus, min sønn. |
| 14 | Hils hverandre med kjærlighets kyss! Fred være med alle eder som er i Kristus! |
