| 1 | Dengang sang Debora og Barak Abinoams sønn, denne sang: |
| 2 | Lov Herren, fordi fyrstene i Israel gikk først i striden fordi folket møtte villig frem! |
| 3 | Hør, I konger! Lytt til, I høvdinger! Jeg(-)jeg vil synge om Herren; jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud. |
| 4 | Herre, da du gikk ut fra Se'r, da du skred frem fra Edoms mark, da bevet jorden, himlene dryppet, skyene dryppet av vann. |
| 5 | Fjellene skalv for Herrens åsyn, Sinai der borte skalv for Herrens, Israels Guds åsyn. |
| 6 | I Samgars, Anats sønns dager, i Jaels dager var stiene øde, de veifarende gikk på krokete stier. |
| 7 | Det fantes ingen fører i Israel, nei, ingen før jeg, Debora, stod frem, før jeg stod frem, en mor i Israel. |
| 8 | De valgte nye guder, da var der kamp ved portene; ei såes skjold, ei heller spyd blandt firti tusen i Israel. |
| 9 | Mitt hjerte slår for Israels høvdinger og for dem som villig møtte frem blandt folket. Pris Herren! |
| 10 | Syng, I som rider på lyse aseninner, I som sitter på eders tepper, og I som vandrer på veien! |
| 11 | Bueskytternes røst lyder ved brønnene; der priser de Herrens rettferdige verk, hans styrelses rettferdige verk i Israel. Dengang steg de ned til portene, Herrens folk. |
| 12 | Våkn op, våkn op, Debora, våkn op, våkn op, stem i en sang! Stå op, Barak, og før dine fanger i fangenskap, du Abinoams sønn! |
| 13 | Dengang lød det: Stig ned, du lille flokk, stig ned til heltene, du folk! Herre, stig ned og strid for mig blandt kjempene! |
| 14 | Av Efra'm steg de ned, de som har sin rot på Amaleks fjell; efter dig kom Benjamin blandt dine folk; av Makir steg høvdinger ned, og av Sebulon de som drar frem med hærførerstav, |
| 15 | og fyrster i Issakar med Debora, og som Issakar, så Barak; i dalen styrter de avsted i hans følge. Ved Rubens bekker holdtes store rådslagninger. |
| 16 | Hvorfor blev du sittende mellem fehegnene og hørte på hyrdefløitene? Ved Rubens bekker holdtes store rådslagninger. |
| 17 | Gilead(-)hinsides Jordan blev han i ro, og Dan(-)hvorfor dvelte han ved skibene? Aser blev sittende ved havets bredd, og ved sine bukter blev han i ro. |
| 18 | Sebulon er et folk som ringeakter sitt liv inntil døden, likeså Naftali på sine fjell. |
| 19 | Konger kom, de stred, dengang stred Kana'ns konger ved Ta'nak, ved Megiddos vann; hærfang av sølv fikk de ikke. |
| 20 | Fra himmelen stred de, stjernene fra sine baner, de stred mot Sisera. |
| 21 | Kisons bekk rev dem bort, den eldgamle bekk, Kisons bekk. Skrid frem, min sjel, med kraft! |
| 22 | Da trampet hestenes hover under kjempenes jagende, jagende fart. |
| 23 | Forbann Meros, sa Herrens engel, forbann, forbann dets folk, fordi de ikke kom Herren til hjelp, Herren til hjelp blandt kjempene. |
| 24 | Priset fremfor kvinner være Jael, kenitten Hebers hustru! Fremfor kvinner i telt være hun priset! |
| 25 | Vann bad han om, melk gav hun ham; i prektig skål bar hun frem fløte. |
| 26 | Sin hånd rekker hun ut efter teltpluggen og sin høire hånd efter arbeidshammeren; hun slår Sisera med hammeren, knuser hans hode, sønderslår og gjennemborer hans tinning. |
| 27 | For hennes føtter seg han ned, falt han, lå han; for hennes føtter seg han ned, falt han; der han seg ned, der lå han fellet. |
| 28 | Gjennem vinduet skuer hun og roper, Siseras mor, ut gjennem gitteret: Hvorfor venter hans vogn med å komme? Hvorfor dveler hans traveres skritt? |
| 29 | De klokeste av hennes fruer svarer henne, og selv gir hun sig svar på sine ord: |
| 30 | Til visse finner de hærfang og skifter: En kvinne, to kvinner til manns, hærfang av farvede klær for Sisera, hærfang av farvede klær, utsydde klær, én farvet klædning, to utsydde halsduker for hver av de hærtatte kvinner! |
| 31 | Måtte alle dine fiender omkomme således, Herre, og de som elsker ham, være som solen når den går frem i sin kraft! (-)Og landet hadde ro i firti år. |
